Mat 8:2 Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense meg.
Mat 8:3 Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.
Mat 8:5 Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:
Mat 8:6 Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.
Mat 8:7 Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.
Mat 8:8 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!
Mat 8:9 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under meg igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
Mat 8:10 Men da Jesus hørte dette, undret han seg, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
Mat 8:11 Men jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;
Mat 8:12 men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.
Mat 8:13 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; deg skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.
Mat 8:23 Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.
Mat 8:24 Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.
Mat 8:25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.
Mat 8:26 Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han opp og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.
Mat 8:27 Men mennene undret seg og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?
Mat 9:2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er deg forlatt.
Den Kananeiske kvinne
Mat 15:22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn deg over meg! min datter plages ille av en ond ånd.
Mat 15:23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill deg av med henne! for hun roper etter oss.
Mat 15:24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
Mat 15:25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
Mat 15:26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
Mat 15:27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
Mat 15:28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; deg skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
Luk 4:16 Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk etter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod opp for å lese for dem.
Luk 4:17 Og de gav ham profeten Esaias’ bok, og da han slo boken opp, fant han det sted hvor det var skrevet:
Luk 4:18 Herrens Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,
Luk 4:19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.
Luk 4:20 Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte seg, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham.
Luk 4:21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord oppfylt for deres ører.
Luk 4:22 Og alle gav ham vidnesbyrd og undret seg over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
Luk 4:23 Og han sa til dem: Dere vil visst si til meg dette ordsprog: Lege, leg deg selv! Hva vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!
Luk 4:24 Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted.
Luk 4:25 Og i sannhet sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, dengang da himmelen ble lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet,
Luk 4:26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.
Luk 4:27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na’aman.
Luk 4:28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette,
Luk 4:29 og de stod opp og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.
Luk 4:30 Men han gikk midt gjennem flokken og dro bort.
Luk 18:1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulle be og ikke bli trette.
Luk 18:2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså seg for noe menneske.
Luk 18:3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander!
Luk 18:4 Og lenge ville han ikke; men til sist sa han ved seg selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser meg for noet menneske,
Luk 18:5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør meg uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på meg.
Luk 18:6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
Luk 18:7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
Luk 18:8 Jeg sier dere at han skal skynde seg å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
Heb 11:1 Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
Heb 11:2 For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.
Heb 11:3 Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.
Heb 11:4 Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennå etter sin død.
Heb 11:5 Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud;
Heb 11:6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
Heb 11:7 Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennå ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.
Heb 11:8 Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;
Heb 11:9 ved tro opholdt han seg som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte;
Heb 11:10 for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.
Heb 11:11 Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;
Heb 11:12 derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.
Heb 11:13 I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
Heb 11:14 For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland;
Heb 11:15 og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;
Heb 11:16 men nå stunder de etter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.
Heb 11:17 Ved tro ofret Abraham Isak dengang han ble fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,
Heb 11:18 han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes deg en ætt;
Heb 11:19 for han tenkte at Gud er mektig endog til å oppvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.
Heb 11:20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulle komme.
Heb 11:21 Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilba, bøyet over knappen på sin stav.
Heb 11:22 Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben.
Heb 11:23 Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.
Heb 11:24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,
Heb 11:25 idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,
Heb 11:26 og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.
Heb 11:27 Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
Heb 11:28 Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte.
Heb 11:29 Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.
Heb 11:30 Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager.
Heb 11:31 Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.
Heb 11:32 Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,
Heb 11:33 som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver,
Heb 11:34 slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike;
Heb 11:35 kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse;
Heb 11:36 andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel;
Heb 11:37 de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd
Heb 11:38 — verden var dem ikke verd — de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.
Heb 11:39 Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt,
Heb 11:40 fordi Gud forut hadde utsett noe bedre for oss, så de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
Bibelen 1930
Guds Ord 